Fin passform rett fra tørkesnora. Jeg har begynt å brette ned linninga for at den ikke skal glippe.

Nyttige leksjoner fra dette prosjektet:

• Vær obs på stoffets egenskaper ifht å holde fasongen ved bruk. Lin egner seg nok best til løse plagg.
• Runde hofter? For guds skyld unngå rette linninger!
• Jeg må beregne mer høyde på ryggen og pittelitt dypere skrittbue.

Planene om jeans er der fortsatt, men nå frykter jeg at de må vente til høsten. Jeg regner med å trenge tre dager på å gjennomføre dem. Grunnform til overdel derimot, tar maks et par timer. M.a.o er det ikke umulig at jeg rett og slett tegner den innimellom alle forberedelsene jeg har her.

Følelsen av å ha på seg 100% hjemmelagd outfit: Ubetalelig! 

Hjemmesydd Dagens Outfit pluss en av mine favorittdingser: Min Kindle.

Jeg tenker ikke egentlig ikke over at plaggene er hjemmelagede, bare at de er utrolig komfortable, og de sitter godt selv om de er løse og luftige. De passer kroppen min, rett og slett, og det er ikke hver dag jeg kan si det.

Og så kosta det så lite også! Ikke misforstå, å sy selv krever både endel penger (stoffer av god kvalitet koster mer enn det du betaler for en barnearbeiderbomullstopp på H&M!) og mye tid. Skulle jeg solgt plagg ville de nok kosta mer enn i rimelige butikker, men så lenge det er til meg selv og jeg har grunnformer eller helst mønstre ferdig tegnet, og jeg syr fordi jeg liker det, så er ihvertfall de økonomiske utskeielsene mindre.

Jeg har faktisk som mål å ikke kjøpe nye klær ut året annet enn undertøy. Bruktbutikker er greit, det er miljøvennlig og som regel billig, men det beste er å sy selv. Om jeg lykkes gjenstår det å se, det tar litt mye tid å bygge opp en hel garderobe, men jeg er ihvertfall igang!

Når jeg tenker meg om kan det kanskje vært neste års nyttårsforsett…

Siden jeg ikke har overdel-grunnform gikk jeg til mitt store arkiv av burdablader (Linken er tysk, beklager, men Burda er et dustekompani som videresender til BurdaStyle, deres “Unge, hippe og moderne” satsing på det amerikanske markedet om man vil ha engelskspråklig side). Modell 109 fra blad 6 i 2009 var det nærmeste jeg fant, og den gjorde jobben helt fint.

Tilpasninger. Den nederste buen var den opprinnelige linja unerarmen. Den øverste er min tilpasning med 1 cm sømmonn tegnet rundt.

Siden jeg er størrelsesvingler tegna jeg av en størrelse større over hofta enn resten av plagget, som jeg graderte inn til midjen. Det var også litt i overkant mye volum på originalen, så jeg tok inn ganske mye under armene. Til sist måtte jeg tegne inn ny utrigning, og der bare gjetta jeg bredden. Det viktigste var at skuldersømmene ble like lange. I praksis ble det litt lang åpning, på første prøven falt skjorta ned skuldrene, men det var ikke store sømjobben å få de brukbare. De tre centimetrene ekstra søm gav litt puffeffekt som jeg likte godt nok til å ikke korrigere.

To mønsterdeler, fire sømmer og fire kanter (bunn, ermer og hals), så enkelt kan det gjøres. Det er kanskje ikke verdens vakreste plagg, men det er mer enn brukbart og utrolig komfortabelt. (Og ikke like gjennomsiktig i praksis som den ble på bildene her…

Wacom Bamboo Pen&Touch

Noen stor kunstner har jeg aldri vært, men jeg liker å skissere idéer og jeg liker å ha idéene mine på mac´en, så det virka som en god plan. Ikke var det den heftigste økonomiske utfordringa heller, skarve 700 kroner, pluss bussbillett til FotoVideo, måtte jeg ut med. Jeg har hatt den noen dager nå, og må si det var kjærlighet ved første strøk.

Takket være dette innkjøpet har jeg også Teselskap-planene mine for sommeren klare. Siden det er turné på plakaten blir det litt tungvint å drasse med seg symaskinen, så da blir det andre kreative utskeielser enn søm. (Ja, jeg er altfor lat til å sy for hånd!). Litt strikketøy kommer nok, men hovedprosjektet blir å øve på å tegne designskisser.

Jeg har prøvd meg litt frem de siste dagene. Fulgt veiledninger på nett om hvordan bygge opp en “grunnkropp” å tegne designene over. For de som kjenner meg (noe jeg regner med de fleste som leser dette gjør) kommer det vel ikke som noen overraskelse at jeg har ei vei å gå… Noe stort tegnetalent har jeg aldri vært, kan man vel si.

Noen andre sin kropp gir et ganske ok resultat, men...

... Jeg vil jo helst tegne det selv, og da blir det ikke like vakkert...

Som sagt, jeg har en vei å gå før skissene mine er helt der de skal være. Men, øvelse gjør mester, får vi håpe. Så kommer det store spørsmålet: Har jeg forferdelig lyst på en gul kjole, eller hva?

1. Det er møkk vanskelig å ta selvportrett iført svarte klær, og jeg trenger tid til å lade opp.
2. Det er ikke sikkert siste søm er sydd likevel, og her er årsaken:

Skikkelig gap på ryggen!

Buksa ble altfor stor i livet, rett og slett. Beklager bildekvaliteten, for øvrig. Det er tatt ved hjelp av mitt ganske skitne speil. Ok, så er det meninga at buksa skal være løs, men det er i beina, ikke i livet. Jeg hadde for det første ikke tatt høyde for at lin strekker seg, for det andre skjer det rare ting mellom papirmønster og symaskin som jeg må forske litt for å finne ut av.

Det er et par ting som må rettes på grunnformen. 3 cm ekstra høyde i bakre midtsøm; litt korrigering av skrittbuen bak, den er litt slapp over rumpa; 1-2 cm lavere i front; 2,5 cm inn på siden, 2 cm inn bak. Og sist men ikke minst: Aldri mere rett linning på bukser, det fungerer ikke i det hele tatt. Hofter generelt er i en kurve, og mine må vel sies å være en ganske bratt sådan.

På den positive sida ble det ganske fint når jeg nåla inn skikkelig bak, om man ser bort fra den glippende toppen av linninga:

Nok et speilbilde, og ja, jeg er faktisk så bleik.

Helt kurant glidelås, perfekt fasong over hoftene og toppen av lårene. Før jeg hadde gått litt i den, vel og merke. Nå er den slapp, men komfortabel.

Litt prosess:

I forbindelse med denne prosessen må jeg få si meg litt skuffa over Syboka. Forklaringa på glidelås i buksesmekk var forvirrende, og jeg falt kjapt tilbake til gammel teknikk for å få det pent. Under tegninga av grunnformen dukka det også opp noe jeg antar er feilinformasjon. Det er vel på tide å innrømme at sybokaprosjektet mitt har snudd seg til å kun handle om mønstertegning, for de generelle sømbeskrivelsene er mer villedende enn veiledende for min bruk. Men, det skal sies, som ei grunnbok i mønstertegning fungerer den helt utmerket. Det er grenser for hvor mange detaljer man kan putte inn i en bok beregna på nybegynnere.

Soundtrack for fullføringsprosessen: Vårpop

Hem-Hem

Se der ja! Kanter! Og det betyr to ting. Det første? Riktig, sirkelskjørtet er ferdig! (Klikk på bildene for større utgave)

Og et litt artsy bilde for morro skyld.

I svart-hvitt, mens man ser lengselsfullt ut av vinduet. Dypt, meningsfullt etc.

Teknisk sett er det, som sagt før, ikke et sirkelskjørt. Målt i volum er det nærmest et halvsirkelskjørt, men det er ikke egentlig en jevn sirkel. Og jeg er glad til, for dette henger mye penere enn noe (halv)sirkelskjørt jeg noen gang har brukt. Det er av en så enkel grunn at linninga er skreddersydd til hofta mi istedenfor å fordele alt stoffet jevnt utover noe som definitivt ikke er en jevn sirkel.

Et par ting jeg har lært av dette prosjektet:

• Baby Hem er  knotete.
• Det er faktisk mye, mye mer effektivt å kaste over før man begynner å sy. Noe jeg var dum nok til å ikke gjøre på dette skjørtet.
• Usynlige glidelåser er og blir finest.
• Jeg trenger flere mønstervekter.

Men innledningsvis sa jeg at de fullførte kantene betyr to ting, så hva er det andre da?

GRUNNMØNSTERKONSTRUKSJON!

JA! Endelig! Jeg kan begynne å tegne grunnmønstret til bukser. Jeg dropper det prikkete skjørtet inntil videre. Det går kjapt nok å gjennomføre, mens jeg regner med å trenge disse fridagene til å virkelig tilpasse buksegrunnformen min. Skjønt, fridag og fridag. Jeg har to manus å skrive. Og det kjapt. Alltid like plagsomt når jobben(e) tar over for hobbyen, ikkesant?

Nesten der

Sirkelskjørtet begynner å nærme seg ferdig. Bare kantinga igjen nå og det går stort sett ganske kjapt. Kanskje bare en times arbeid igjen, og likevel… Likevel er jeg på nippen til å legge det til sides fordi jeg er så ivrig på å komme igang med buksegrunnformen min. Sååå fristende, og likevel. Deler av Sybokprosjektet mitt handler jo om nettopp det å fullføre et prosjekt før jeg begynner på et nytt et. Det er faktisk såpass at jeg har laget meg en “liten” huskelapp:

Huskelapp

Midt på veggen, bak sybordet. Lett synlig fra sofaen, hvor jeg gjerne sitter med planlegging, knappenåler, Syboka eller håndsøm. Min desidert største last er å ikke gidde å avslutte ting, så jeg har en liten haug med UFO´er (UnFinished Objects) hengende i skapet. Så, nå må jeg faktisk fullføre dette skjørtet før jeg går videre. Kanting av for og hovedstoff, ingen sak men likevel en sak.

Teknikker for anledninga:

Stitch in the ditch

Stitch in the ditch, søm i sømmen, for å holde på plass foret til linninga. Kan ikke si det ble altfor vellykka. Jeg er altfor utålmodig til å ta det rolig, så det ble litt vinglete innimellom, men stort sett holdt jeg meg i skinnet og den gjør jobben sin helt utmerket.

Usynlig glidelås, som ble satt inn på strålende perfekt vis. Eneste som ikke fungerte helt var toppen, men siden ingen skal se det går det helt fint.

Usynlig glidelås

Sleit litt med å fikse foret skikkelig rundt glidelåsen. Jeg sydde det inn sammen med hovedstoffet for stabilitetens skyld. Det ble pent på topp, men plundrete i overgangen fra to sammensydde stoff til et ytter- og et innerskjørt. Har ikke helt funnet ut hvordan det skal fikses heller, men det finner jeg nok ut før kantinga tar til. Sommerlig og fint blir det uansett. (Og en takk til Henriette for ytterstoffet. Har fortsatt ganske mange meter igjen av det, kanskje det skulle få bli et fluffy underskjørt?

Forrige post om dette skjørtet HER.

Slash and spread

Jeg gjorde dette på grunn av dårlige erfaring med sirkelskjørt fra tidligere. De har en tendens til å henge rart når det er en helt jevn sirkel, midjen er tross alt mer oval.

Jeg funderer fortsatt på linninga. Tror muligens jeg må gjøre den fasongsydd for at skjørtet i det hele tatt skal holde seg på plass. Vurderer å droppe den blomstrete stoffet og bare la linninga være i det samme hvite viskosestoffet som foret. Det er utrolig komfortabelt, og usannsynlig mye lettere å jobbe med.

Foret tråkla til ytterstoffet.

Foret kjøpte jeg på tilbud på Stoff&Stil. Tok en solid handletur dit igår, og brukte nok mer penger enn jeg burde, men når man tenker på at jeg kommer til å sitte igjen med to bukser, flere skjorter/singleter og et par skjørt er det egentlig ikke så ille. Inkludert i handleposen var også masse rød satengpassepoile til det marineblå polkadotteskjørtet, denimtråd, skråbåndbretter og en liten haug glidelåser.

En av de glidelåsene skal brukes på dette skjørtet, og jeg må finne ut av hvordan den skal settes inn, men det blir for en annen dag. For nå får det holde med bilder fra prosessen:

Ta-da!

Det første plagget i sybokprosjektet er ferdig! Et a-formet skjørt helt uten fiksfakseri. Det er i et mykt, olivenfarget stoff som jeg ikke vet annet om enn at det er syntetisk, ihvertfall ut ifra brennprøven jeg tok. Kjøpt for en billig penge på Rainbow, og med nok til overs til at jeg satser på at det blir en matchende shorts av det om ikke så lenge.

Jeg er stort sett fornøyd. Det er en fin lengde, nøyaktig sydd, fin farge og har et nydelig fall. På den negative siden gav jeg det litt for mye vidde i sidene. Midt bak er en usynlig glidelås. Dog, usynlig er kanskje å ta litt hardt i. Jeg har ikke en dedikert fot så jeg bruker en vanlig glidelåsfot, og på den ene siden skle stoffet såpass unna at låsen ikke akkurat kan kalles usynlig.

Dessverre sto det ikke et ord om usynlige glidelåser i syboka, så planen om å følge den til punkt og prikke måtte jeg bare glemme. Jeg ignorerte også det faktum at det ikke sto et ord om stryking der. Samtlige sømmer fikk minst et grundig møte med strykejernet, en vane jeg må innrømme å være overraska over at ikke står grundig innprenta i ei bok beregna på nybegynnere…

Prosessen:

Lærdommer fra det første prosjektet:

• Elastisk stoff pluss ikke-elastisk strykeinnlegg er en dårlig kombinasjon
• Vær nøøøye når du syr usynlig glidelås
• Det tar ikke så lang tid å kaste over alle delene før det syes
• Det er ikke nødvendig å legge til mer vidde til et a-formet skjørt etter innsnittene er lukket

Jeg håper å ha sydd to skjørt til før påske. Neste uke skal jeg prøve meg på et halvsirkelskjørt, og etter det et nytt a-formet skjørt. Marineblått med hvite polkadotter, en fiffig linning og rød passepoile i alle horisontale linjer. Da burde jeg være rusta til å tegne grunnform til bukse i påsken.

New Rainbow hadde lagersalg, så begrensningens kunst måtte til for å ikke fylle opp mer på det tidligere omtalte stasjet. Vel, når sant skal sier blir det nok litt som går til stasjet her og, for man kjøper jo alltid litt ekstra, bare for å være på den sikre sida, gjør man ikke? Dette skal bli to skjørt, begge A-formede. Det grønne (som ser gult ut på bildet) skal bli et helt enkelt et, ikke noe ekstra detaljer. Det er i et mykt og deilig, passe tykt og pittelitt elastisk stoff, jeg tror det er en bomullsmiks. Det andre, marineblått bomull med polkadotter, skal få en fiffig linning av noe slag. Jeg har også funnet et stoff som skal få bli (halv)sirkelskjørt. Det er fra stasjet mitt, flortynt, lyserosa med blomstermønster. Et skikkelig sommermateriale.

Men det var ikke bare stoff og tilbehør som ble med meg hjem.Jeg måtte til Sømsenteret, men endelig har jeg anskaffa noe jeg har planlagt lenge:

En skredderlinjal av typen french curve. Nå skal det bli orden på de vinglete kurvene på grunnformen min. Jeg gleder meg som et lite barn på julaften, men før jeg kan gjøre så mye mer må stoffet forvaskes og tørkes. Jeg har aldri vært spesielt flink til å forvaske stoff, men siden sybokprosjektet mitt handler om å gjøre ting skikkelig så er det på tide.

Det siste som lå i den syrelaterte handleposen min ser kanskje ikke så veldig syrelatert ut:

Noen gjetninger?

Nå da? Ikke? Inspirasjonen til disser er henta herfra. Det er mønstervekter. Legges oppå mønsteret for å holde det på plass istedenfor å bruke knappenåler. Disse veier nok til at jeg tror det skal funke fint til det. Om ikke annet så kan de brukes som brevvekter. Etterhvert skal de nok bli surra inn i bånd fra restekassa mi, men som hobbytekniker så syns jeg egentlig de er fine som de er. Neste steg på vegen: Sy gulgrønt, a-formet skjørt.