Teselskap.net

Innså akkurat at jeg aldri la ut en avslutningspost om den svarte linbuksa. Det har nok endel å gjøre med at jeg ikke helt ble enig med meg selv om den var ferdig eller ikke. Etter litt tenking har jeg bestemt meg for at joda, det er den. Grunnen til at den blir diger er selvsagt at lin utvider seg noe voldsomt etter kort bruk. Jeg vurderer  å legge inn et strikk i linninga, men alt i alt er den en komfortabel og god innebukse som jeg stort sett er godt fornøyd med. Bildene er tatt rett fra tørkesnora så utgangsfasongen vises greit.

Fin passform rett fra tørkesnora. Jeg har begynt å brette ned linninga for at den ikke skal glippe.

Nyttige leksjoner fra dette prosjektet:

• Vær obs på stoffets egenskaper ifht å holde fasongen ved bruk. Lin egner seg nok best til løse plagg.
• Runde hofter? For guds skyld unngå rette linninger!
• Jeg må beregne mer høyde på ryggen og pittelitt dypere skrittbue.

Planene om jeans er der fortsatt, men nå frykter jeg at de må vente til høsten. Jeg regner med å trenge tre dager på å gjennomføre dem. Grunnform til overdel derimot, tar maks et par timer. M.a.o er det ikke umulig at jeg rett og slett tegner den innimellom alle forberedelsene jeg har her.

Blå jersey: 20 kroner
Svart lin: 100 kroner
Trådsneller: 60 kroner (Masse igjen til kommende prosjekter)
Glidelås: ca 30 kroner

Følelsen av å ha på seg 100% hjemmelagd outfit: Ubetalelig! 

Hjemmesydd Dagens Outfit pluss en av mine favorittdingser: Min Kindle.

Jeg tenker ikke egentlig ikke over at plaggene er hjemmelagede, bare at de er utrolig komfortable, og de sitter godt selv om de er løse og luftige. De passer kroppen min, rett og slett, og det er ikke hver dag jeg kan si det.

Og så kosta det så lite også! Ikke misforstå, å sy selv krever både endel penger (stoffer av god kvalitet koster mer enn det du betaler for en barnearbeiderbomullstopp på H&M!) og mye tid. Skulle jeg solgt plagg ville de nok kosta mer enn i rimelige butikker, men så lenge det er til meg selv og jeg har grunnformer eller helst mønstre ferdig tegnet, og jeg syr fordi jeg liker det, så er ihvertfall de økonomiske utskeielsene mindre.

Jeg har faktisk som mål å ikke kjøpe nye klær ut året annet enn undertøy. Bruktbutikker er greit, det er miljøvennlig og som regel billig, men det beste er å sy selv. Om jeg lykkes gjenstår det å se, det tar litt mye tid å bygge opp en hel garderobe, men jeg er ihvertfall igang!

Når jeg tenker meg om kan det kanskje vært neste års nyttårsforsett…

Vi tar nå en pause fra det oppsatte skjemaet for å få litt kjapp tilfredsstillelse en tidlig søndag formiddag. Jeg satser fortsatt på å komme meg gjennom et par jeans før jeg går videre til grunnform for overdel, men de siste par dagene har jeg hatt så heftig lyst til å sy en overdel av noe billig, mykt, marineblått jersey jeg har hatt liggende etter turen min til Stoff og Stil for noen uker tilbake. Jeg hadde sett for meg en ganske kort batwing-skjorte (ermer og kropp klipt i et stykke) med båthals som ble forholdsvis smal i livet og eventuelt med lange, smale mansjetter under løse ermer.

Siden jeg ikke har overdel-grunnform gikk jeg til mitt store arkiv av burdablader (Linken er tysk, beklager, men Burda er et dustekompani som videresender til BurdaStyle, deres “Unge, hippe og moderne” satsing på det amerikanske markedet om man vil ha engelskspråklig side). Modell 109 fra blad 6 i 2009 var det nærmeste jeg fant, og den gjorde jobben helt fint.

Tilpasninger. Den nederste buen var den opprinnelige linja unerarmen. Den øverste er min tilpasning med 1 cm sømmonn tegnet rundt.

Siden jeg er størrelsesvingler tegna jeg av en størrelse større over hofta enn resten av plagget, som jeg graderte inn til midjen. Det var også litt i overkant mye volum på originalen, så jeg tok inn ganske mye under armene. Til sist måtte jeg tegne inn ny utrigning, og der bare gjetta jeg bredden. Det viktigste var at skuldersømmene ble like lange. I praksis ble det litt lang åpning, på første prøven falt skjorta ned skuldrene, men det var ikke store sømjobben å få de brukbare. De tre centimetrene ekstra søm gav litt puffeffekt som jeg likte godt nok til å ikke korrigere.

To mønsterdeler, fire sømmer og fire kanter (bunn, ermer og hals), så enkelt kan det gjøres. Det er kanskje ikke verdens vakreste plagg, men det er mer enn brukbart og utrolig komfortabelt. (Og ikke like gjennomsiktig i praksis som den ble på bildene her…

Jeg har offisielt sydd siste søm på buksa, men kompletteringsposten kommer litt seinere av to grunner:

1. Det er møkk vanskelig å ta selvportrett iført svarte klær, og jeg trenger tid til å lade opp.
2. Det er ikke sikkert siste søm er sydd likevel, og her er årsaken:

Skikkelig gap på ryggen!

Buksa ble altfor stor i livet, rett og slett. Beklager bildekvaliteten, for øvrig. Det er tatt ved hjelp av mitt ganske skitne speil. Ok, så er det meninga at buksa skal være løs, men det er i beina, ikke i livet. Jeg hadde for det første ikke tatt høyde for at lin strekker seg, for det andre skjer det rare ting mellom papirmønster og symaskin som jeg må forske litt for å finne ut av.

Det er et par ting som må rettes på grunnformen. 3 cm ekstra høyde i bakre midtsøm; litt korrigering av skrittbuen bak, den er litt slapp over rumpa; 1-2 cm lavere i front; 2,5 cm inn på siden, 2 cm inn bak. Og sist men ikke minst: Aldri mere rett linning på bukser, det fungerer ikke i det hele tatt. Hofter generelt er i en kurve, og mine må vel sies å være en ganske bratt sådan.

På den positive sida ble det ganske fint når jeg nåla inn skikkelig bak, om man ser bort fra den glippende toppen av linninga:

Nok et speilbilde, og ja, jeg er faktisk så bleik.

Helt kurant glidelås, perfekt fasong over hoftene og toppen av lårene. Før jeg hadde gått litt i den, vel og merke. Nå er den slapp, men komfortabel.

Litt prosess:

I forbindelse med denne prosessen må jeg få si meg litt skuffa over Syboka. Forklaringa på glidelås i buksesmekk var forvirrende, og jeg falt kjapt tilbake til gammel teknikk for å få det pent. Under tegninga av grunnformen dukka det også opp noe jeg antar er feilinformasjon. Det er vel på tide å innrømme at sybokaprosjektet mitt har snudd seg til å kun handle om mønstertegning, for de generelle sømbeskrivelsene er mer villedende enn veiledende for min bruk. Men, det skal sies, som ei grunnbok i mønstertegning fungerer den helt utmerket. Det er grenser for hvor mange detaljer man kan putte inn i en bok beregna på nybegynnere.

Soundtrack for fullføringsprosessen: Vårpop

Hem-Hem

Se der ja! Kanter! Og det betyr to ting. Det første? Riktig, sirkelskjørtet er ferdig! (Klikk på bildene for større utgave)

Og et litt artsy bilde for morro skyld.

I svart-hvitt, mens man ser lengselsfullt ut av vinduet. Dypt, meningsfullt etc.

Teknisk sett er det, som sagt før, ikke et sirkelskjørt. Målt i volum er det nærmest et halvsirkelskjørt, men det er ikke egentlig en jevn sirkel. Og jeg er glad til, for dette henger mye penere enn noe (halv)sirkelskjørt jeg noen gang har brukt. Det er av en så enkel grunn at linninga er skreddersydd til hofta mi istedenfor å fordele alt stoffet jevnt utover noe som definitivt ikke er en jevn sirkel.

Et par ting jeg har lært av dette prosjektet:

• Baby Hem er  knotete.
• Det er faktisk mye, mye mer effektivt å kaste over før man begynner å sy. Noe jeg var dum nok til å ikke gjøre på dette skjørtet.
• Usynlige glidelåser er og blir finest.
• Jeg trenger flere mønstervekter.

Men innledningsvis sa jeg at de fullførte kantene betyr to ting, så hva er det andre da?

GRUNNMØNSTERKONSTRUKSJON!

JA! Endelig! Jeg kan begynne å tegne grunnmønstret til bukser. Jeg dropper det prikkete skjørtet inntil videre. Det går kjapt nok å gjennomføre, mens jeg regner med å trenge disse fridagene til å virkelig tilpasse buksegrunnformen min. Skjønt, fridag og fridag. Jeg har to manus å skrive. Og det kjapt. Alltid like plagsomt når jobben(e) tar over for hobbyen, ikkesant?

Nesten der

Sirkelskjørtet begynner å nærme seg ferdig. Bare kantinga igjen nå og det går stort sett ganske kjapt. Kanskje bare en times arbeid igjen, og likevel… Likevel er jeg på nippen til å legge det til sides fordi jeg er så ivrig på å komme igang med buksegrunnformen min. Sååå fristende, og likevel. Deler av Sybokprosjektet mitt handler jo om nettopp det å fullføre et prosjekt før jeg begynner på et nytt et. Det er faktisk såpass at jeg har laget meg en “liten” huskelapp:

Huskelapp

Midt på veggen, bak sybordet. Lett synlig fra sofaen, hvor jeg gjerne sitter med planlegging, knappenåler, Syboka eller håndsøm. Min desidert største last er å ikke gidde å avslutte ting, så jeg har en liten haug med UFO´er (UnFinished Objects) hengende i skapet. Så, nå må jeg faktisk fullføre dette skjørtet før jeg går videre. Kanting av for og hovedstoff, ingen sak men likevel en sak.

Teknikker for anledninga:

Stitch in the ditch

Stitch in the ditch, søm i sømmen, for å holde på plass foret til linninga. Kan ikke si det ble altfor vellykka. Jeg er altfor utålmodig til å ta det rolig, så det ble litt vinglete innimellom, men stort sett holdt jeg meg i skinnet og den gjør jobben sin helt utmerket.

Usynlig glidelås, som ble satt inn på strålende perfekt vis. Eneste som ikke fungerte helt var toppen, men siden ingen skal se det går det helt fint.

Usynlig glidelås

Sleit litt med å fikse foret skikkelig rundt glidelåsen. Jeg sydde det inn sammen med hovedstoffet for stabilitetens skyld. Det ble pent på topp, men plundrete i overgangen fra to sammensydde stoff til et ytter- og et innerskjørt. Har ikke helt funnet ut hvordan det skal fikses heller, men det finner jeg nok ut før kantinga tar til. Sommerlig og fint blir det uansett. (Og en takk til Henriette for ytterstoffet. Har fortsatt ganske mange meter igjen av det, kanskje det skulle få bli et fluffy underskjørt?

Forrige post om dette skjørtet HER.

Det er påskeferie. Ihvertfall nesten, jeg må faktisk en tur på jobb imorgen, men det er ferie nok. Etter planen skulle jeg vært ferdig med to skjørt nå, men det er jeg altså ikke. Istedenfor er jeg omtrent halvveis på halvsikrelskjørtet. Jeg har juksa litt, dersom det er mulig å si noe sånt om søm. Istedenfor den klassiske “Liten halvsirkel som linning, stor halvsirkel som kant” har jeg brukt grunnmønsteret mitt, kutta og splitta flere steder og brukt hjørnet på skrivebordet som  vinkelmål.

Slash and spread

Jeg gjorde dette på grunn av dårlige erfaring med sirkelskjørt fra tidligere. De har en tendens til å henge rart når det er en helt jevn sirkel, midjen er tross alt mer oval.

Jeg funderer fortsatt på linninga. Tror muligens jeg må gjøre den fasongsydd for at skjørtet i det hele tatt skal holde seg på plass. Vurderer å droppe den blomstrete stoffet og bare la linninga være i det samme hvite viskosestoffet som foret. Det er utrolig komfortabelt, og usannsynlig mye lettere å jobbe med.

Foret tråkla til ytterstoffet.

Foret kjøpte jeg på tilbud på Stoff&Stil. Tok en solid handletur dit igår, og brukte nok mer penger enn jeg burde, men når man tenker på at jeg kommer til å sitte igjen med to bukser, flere skjorter/singleter og et par skjørt er det egentlig ikke så ille. Inkludert i handleposen var også masse rød satengpassepoile til det marineblå polkadotteskjørtet, denimtråd, skråbåndbretter og en liten haug glidelåser.

En av de glidelåsene skal brukes på dette skjørtet, og jeg må finne ut av hvordan den skal settes inn, men det blir for en annen dag. For nå får det holde med bilder fra prosessen:

Ta-da!

Det første plagget i sybokprosjektet er ferdig! Et a-formet skjørt helt uten fiksfakseri. Det er i et mykt, olivenfarget stoff som jeg ikke vet annet om enn at det er syntetisk, ihvertfall ut ifra brennprøven jeg tok. Kjøpt for en billig penge på Rainbow, og med nok til overs til at jeg satser på at det blir en matchende shorts av det om ikke så lenge.

Jeg er stort sett fornøyd. Det er en fin lengde, nøyaktig sydd, fin farge og har et nydelig fall. På den negative siden gav jeg det litt for mye vidde i sidene. Midt bak er en usynlig glidelås. Dog, usynlig er kanskje å ta litt hardt i. Jeg har ikke en dedikert fot så jeg bruker en vanlig glidelåsfot, og på den ene siden skle stoffet såpass unna at låsen ikke akkurat kan kalles usynlig.

Dessverre sto det ikke et ord om usynlige glidelåser i syboka, så planen [...]

Jeg har vært på shopping!

New Rainbow hadde lagersalg, så begrensningens kunst måtte til for å ikke fylle opp mer på det tidligere omtalte stasjet. Vel, når sant skal sier blir det nok litt som går til stasjet her og, for man kjøper jo alltid litt ekstra, bare for å være på den sikre sida, gjør man ikke? Dette skal bli to skjørt, begge A-formede. Det grønne (som ser gult ut på bildet) skal bli et helt enkelt et, ikke noe ekstra detaljer. Det er i et mykt og deilig, passe tykt og pittelitt elastisk stoff, jeg tror det er en bomullsmiks. Det andre, marineblått bomull med polkadotter, skal få en fiffig linning av noe slag. Jeg har også funnet et stoff som skal få bli (halv)sirkelskjørt. Det er fra stasjet mitt, flortynt, lyserosa med blomstermønster. Et skikkelig sommermateriale.

Men det var ikke bare stoff og tilbehør som ble med meg hjem. [...]

I kategorien for uunngåelige, evigvarende planer og visjoner er det en ting som topper lista: Bruk av stasjet. Eller stashbusting, som det langt mer fengende heter på engelsk.

Jeg er temmelig sikker på at ikke jeg er alene i DIY-verden om å ha et forholdsvis stort, og evig voksende, lager av tekstiler, garn og andre materialer. Det aller meste er anskaffa under en fjern visjon om alt det fantastiske som kan lages av det, men uten en helt konkret plan. Det vil være en solid underdrivelse å si at det ikke alltid blir så mye av disse visjonene.

Selv har jeg et håp om at jeg gjennom treningen på å lage egne mønstre gjennom sybokprosjektet vil bli flinkere til å finne bruksområder for stasjet mitt. Uheldigvis (?) er det endel ganske sære saker å finne der, så det er ikke bare-bare. La oss ta en titt…

Et lite oversiktsbilde. Her ser vi hint av neonrosa og -lilla fuskepels, burgunder fløyel, rosa lycra, tynt (også rosa) glitterstoff av noe slag, paljetter i store hauger, Amy Butlers Nigella, grovt lerret med sauetrykk og bomull opprinnelig kjøpt i forbindelse med en planlagt kjole. Og ja, det er mye rosa der, det er takket være en god venninne i filmbransjen som plutselig hadde en stor pose med herligheter stående fra en Hannah Montanaeffektreklame. Mye er også arva fra en annen venninne, som innså at hun ikke selv kom til å bruke det.

Paljetter ja, deilig. Sjekk! [...]