Retrospekt

Når man først begynner å sy blir man som regel rådet til å starte med putetrekk, forkle, rette linjer og enkle stoffer. Jeg? Jeg er fan av å starte med noe som faktisk interesserer deg. Forkler og putetrekk er fullstendig uinteressant i min verden. Det som vippet meg over terskelen til å kjøpe min første symaskin var drømmen om den perfekte kåpe. Rett nok gravde jeg meg ned i ganske mange meter med billig Ikeabomull og prøvde mange mønstre fra de førte og beste Burdabladene jeg fant, men det første hjemmesydde plagget jeg brukte offentlig var dette:

//When you first start sewing you´re usually advised to start with pillowcases and aprons, straight lines and easy fabrics. Me? I say go with what interests you. Pillowcases and aprons are boring. What finally made me decide to buy my first sewing machine was the dream of the perfect coat. To be fair, I chopped into a large heap of cheap Ikea cotton and random patterns from various Burda magazines, but the first handmade garment I actually wore in public vas this://


Burda progress-5Den er langt ifra perfekt, men det er en kåpe. Knelang, sydd i ull fra Stoff&stil med verdens billigste for og ingen form for stabilisering noen steder. Den er strengt tatt ikke fullført heller. Jeg fant aldri knapper jeg faktisk likte, gjorde ingen tilpaninger, bare sydde og satsa på at det ble bra. I etterpåkokskapens lys er nok ikke «bra» rett beskrivelse, men jeg brukte den mye og er egentlig ganske glad i den. Derfor er det veldig gøy å nå, mange år og enda mer erfaring senere, har tatt frem samme mønster igjen.

//It´s far from perfect, but it is a coat. Knee length, made up in wool from the only fabric chain in Norway with the cheapest acetate lining in the world and no stabilizing of any kind anywhere. Strictly speaking it´s not really finished. I never found any buttons I liked, I made no adjustments, just sewed and hoped for the best. In hindsight it´s not much to brag about, but I used it quite a lot and I still love it in its own way. That´s why it´s so nice to dig out the pattern again, several years and much more experience later.//

Burda progress-1Dette er åpenbart ikke hovedkåpa. Det er andre og siste prøveutgave og jeg er klar til å sette saksa i den altfor lekre italienske ulla og tilsvarende deilige silken den skal fores med. Det føles nesten kriminelt å bruke noe annet enn ren ull som mellomfor, men syntetisk thermoisolering er faktisk det beste alternativet jeg kunne få tak i. Er strengt tatt litt motvillig til å begynne, er livredd for å klippe feil og ødelegge stoffet. Spesielt med tanke på at dette er et samarbeidsprosjekt hvor det ikke er jeg som har brukt masse penger på stoff. (Jeg har brukt en god del penger på stabiliseringer og mellomfor, men det er litt lettere å skaffe nytt av).

//This is obviously not the main coat. This is the second muslin, and I´m as ready as I´ll ever be to cut into the way to gorgeous italian wool and the equally gorgeous silk lining. It feels weird to use something other than pure wool as interlining, but the synthetic thermal insulation stuff is actually the best I could get for this. To be honest I´m a little reluctant to start, I´m terrified I´ll miscut and ruin the fabric. Especially considering this is a cooperation, I´m not the one who´s shelled out a fairly large sum of money on this. (I have spent a good amount on interfacing, interlining and other inner structure stuff, but that´s not quite as critical.)//

Så kommer innrømmelsen: Dette er en julegave. Til mamma. Og når jeg sier julegave så snakker jeg jula 2014, ikke 2015. Silkeforet ligger klar på klippebordet, ønsk meg lykke til!

//Admission time: This is a christmas gift. For my mum. And when I say christmas I´m not talking 2015. The silk for the lining is on the cutting table, wish me luck!//

 

 

Legg igjen en kommentar