koffeinspirasjn

Det er kanskje et tegn på at jeg har vært student litt for lenge at jeg trenger koffein for å få ræva i gir, samme hva det er. Ok, litt overdrivelse kanskje, men alt er så mye lettere etter et par kopper espresso.

Idag har jeg vært flink. Jeg har bitt sammen tennene og tatt noen nødvendige grep for å komme meg videre på opptil flere punkter. Blant annet er jeg et steg nærmere å få re-innsendt bachelorsøknaden min etter å ha utsatt det siden jeg kløna det til forrige gang. Har tenkt mye på hvorfor bare det å gå inn på NTNUs nettside plager meg så mye, langt mindre sende inn et skjema nesten tre år på etterskudd. Klarer ikke å skjønne hvor denne rare sosiale angsten min kommer fra. I det aller meste andre er jeg jo fryktelig logisk drevet, men når det kommer til mer offisielle mailer og telefonsamtaler, da stoppes det til. Klarer å tvinge meg til ting i jobbsammenheng, vel å merke i jobber jeg faktisk innehar, men når det er noe så personlig som f.eks utdanning eller telefoner til potensielle arbeidsgivere? Hjernen kobler ut, øynene nekter å fokuserer, alt stopper.

Idag hadde jeg kontaktinfosida til HIT oppe over en halvtime før jeg klarte å trykke på linken til ekspedisjonen bare for å sende et enkelt spørsmål. På den posivite siden klare jeg å rasjonalisere meg selv til å ikke angste over formuleringa i mailen. (“Hva er det verste som kan skje? – Ekspedisjonsdama bruker to minutter av sin tid på å svare at jeg må kontakte noen andre”. Takk, Henriette!) I det adresselinken ble trykt på tok det under fire minutter før mailen var sendt. Det tror jeg faktisk er ny rekord.

Da er det mye mer komfortabelt å ta bilder. Satte meg ned i Lightroom for å leke med blomsterbildene jeg tok på verandaen i solsteika for et par dager siden. Blomsterbilder har lett for å bli enten drit kjedelige eller skikkelig klisjé, og jeg har ikke egentlig interessert meg for det før, men det var faktisk overraskende gøy. Skal ikke si jeg ble kjempefornøyd med det totale resultatet, men det ble da et par fine.

ps. Det er for øvrig ekstremt passende at todo-listeprogrammet jeg har lasta ned for  å tvinge meg til å få ting gjort heter “Anxiety”