Jeg lovte den store festspillposten, og her kommer den. Bortsett fra at jeg skal prøve å ikke gjøre den altfor stor, og heller la bildene tale litt for seg selv.
Åpning prega av drittvær
Årets FINN var prega av to ting: Regn og frihåndsbrodering. Kanskje aller mest regn. Ingen kan huske å ha hatt så sinnsykt regnvær noen sinne, og det la selvsagt en viss demper på stemninga. Men ikke kraftig nok demper til at det var noe annet enn fantastisk.
Selv insisterte jeg på å demonstrere mot møkkaværet ved å gå i skjørt og småsko hele uka. Det gjorde det spesielt morro når jeg jobba teknisk, noe jeg da gjorde hele uka. Heldigvis var det en liten scene med lite lemping av utstyr, så det gikk helt fint.
Frihåndsbrodering. Årets hit og kreative utfoldelse i staben.
Scenen “min”, Ludo Bar og Scene, er Harstads studentkro, og en av få litt ok, frie konsertscener i byen. Når jeg sier “Litt ok” kommer det av at lokalet ikke akkurat er ideelt grunnet flere småting. Det er lavt under taket, scenen er selvsagt tilsvarende lav og også ganske grunn, og mer irriterende: Det er en søyle like foran scenen som deler opp publikumsområdet og gjør det vanskelig å ha sittekonserter der. Og når opptil flere av konsertene der faktisk VAR sittekonserter så fikk jeg litt hodebry.
Til tross for dette så vokste stedet på meg i løpet av uka. Etter en litt trøblete start og et par “krisemøter” så fikk vi en fin flyt i godt samarbeid med den faste staben der. Det å jobbe med to forskjellige frivilligstaber, hvorav en som for anledninga var betalt og i tillegg hadde et sterkt forhold til stedet og en som var skiftende og ikke ordinært jobba med slikt, var en utfordring å få til å funke, men når det først funka var det en fantastisk kombinasjon.
Gratis Øl. Fantastisk flinke folk!
Dagene mine besto av en konsert klokka ni med alt det medførte av forberedelser, ivaretakelse av vårt billetcrew, samkjøring med Ludos vakt- og barcrew og omrigg til festspillklubb og show med teatersportgruppa “Gratis Øl” ved midnatt. Konsertene var veldig forskjellige, fra jazz til joik til pop til til punk. I praksis betød det at jeg måtte omstille meg daglig i forhold til forventa publikum, både alders- og mengdemessig. Kort oppsummert: En kjempeerfaring, kombinert med masse god musikk.
Gratis Øl var der fast gjennom hele uka, og jeg fungerte også som kontaktperson for dem. De hadde opptil flere utfordringer i starten, men med god kommunikasjon og masse velvilje fra begge sider ble de etterhvert en enorm hit og en av de store snakkisene omkring i festspillbyen. De var visst ganske fornøyde tilslutt også, bare se:
"Brudebuketten" min
Siste dagen, mens jeg gaffa fast stoler og de varma opp på scenen, begynte de plutselig å hviske seg imellom før de ba meg komme opp på scenen til dem. Der ble jeg serenadert på teatersportvis med en improvisert hyllestlåt, før jeg fikk en Gratis Øl T-skjorte og en særdeles vakker rosebukett. “Sorry at den ble seende ut som en brudebukett, men den ble nå engang sånn når de komponerte den”. I beste improhumor-ånd var det akkompagnerende kortet “En siste hilsen”. Har fått mye positivt respons fra artister gjennom årene, men dette var utrolig rørende og fint. Det gjør underverker for humøret at også artister ser og verdsetter jobben som gjøres.
Andre ting som kan nevnevnes i all hast før bildene får ta seg av resten er at jeg har møtt verdens kjipeste lydtekniker (igjen, men det husker nok ikke han), at FINN-staben slår alt jeg noen sinne har møtt av frivillighet, og at å kjøre lys på Cyaneed var sinnsykt gøy. Åh, og jeg elsker CMY-fargeblanding og har fått en dyp kjærlighet for MAC600´er til tross for all kløninga mi med dem.
(Anbefaler å se galleriet i piclens, siden NextGen fremdeles ikke helt vil samarbeide og jeg ikke klarer å finne hvilke settings som er endra. Skal forske litt i andre bildesystemer fremover)
