feskhau

Har du noen gang styrt med en konsertscene under et fiskehjell? Hva med et fiskehjell dekka av 60.000 tørka fiskehoder? Ikke det nei? Vel, da har jeg gjort noe ikke du har.

Yummo! Multipliser med dritmange så får du en viss idé om scenografien.

Svolvær var, i mangel på en bedre beskrivelse, trivelig. Gode (sort sett) gutter på jobb fra Lydteamet, fin mengde lysutstyr for meg å leke med for meg, og akkurat passe mengde øl. Gutta var innlosjert på noe som hevdes være ei rorbu, men jeg vil påstå det heller er en over gjennomsnittlig classy familiekåk med badstu og det hele. Siden jeg er jente kunne jeg selvsagt ikke dele rom men noen av gutta (fy og fy, noe så uanstendig) så jeg ble plassert på kunstnernes hus, fem minutters tassing unna. Sier vel seg selv at jeg tilbrakte mesteparten av fritida i rorbua. Ikke at det var så mye av den, men det trengs litt nedtrapping etter såpass lange dager.

Mye rar kunst, en god del fin musikk, og helgrilla villsvin “ala Obelix” var alle fine ting, og jeg kan stolt klappe meg på skuldra over å ha lyktes i et av mine prosjekter: Å forhindre at ordet “fette” har blitt integrert i mitt vokabular. For de som ikke kjenner til dette multiverktøyet av et begrep, så har det altså sin hovedutbredelse i regionen rundt Bodø. Her brukes det som et forsterkende middel i nær sagt alle sammenhenger, primært med positiv vinkling. Jo mer det kan brukes i en setning, dess bedre. “Fette bra” “Fette svært” “Fette deilig”. Av de fem teknikergutta var det et par av dem som var ekstreme på dette begrepet, og jeg måtte anstrenge meg for å ikke begynne å bruke det selv. Til nå tror jeg jeg har lyktes. På den neative sida frykter jeg at jeg har begynt å innta Bodødialektas a-ending på endel substantiver i bestemt form entall som ikke egentlig skal ha det. “Skola” er det mest nærliggende. “Æ skal på skola”. Huff.

[View with PicLens]

(Sorry, NextGEN krangler så undertitler og annen info ikke kommer opp utenom PicLens, som igjen gjør bildene kornete fordi de strekkes…)