bloglovin

Sluttstrek

Jeg har gjort et impulskjøp idag:

Syboka, av Mari Melilot

Og med det settes det en strek over Teselskapet som det har eksistert i rundt halvannet år. I slutten av uka vil jeg gå offline for en stund, frem til jeg har bestemt meg for theme og utforming. Når det er gjort returnerer jeg i ny og oppdatert versjon som passer bedre inn i min nettbruk og hverdag.

Teselskapet blir en prosjekt/hobbyblogg. Syprosjekter, strikkeprosjekter, foto, kokkelering og kanskje månedsprosjekter av forskjellige slag. Hovedpoenget er at det ikke lengre blir personlige oppramsinger og tanketømming, men en mer bevisst bloggbruk.

Første plan er å begynne på starten av Syboka og begynne helt på scratch på syhobbyen min. Syboka starter med rett og a-formet skjørt, og jeg akter å starte på min egen, hjemmesydde garderobe. I slutten av måneden skal Teselskapet etter planen være på beina igjen, og i løpet av Februar skal første (og gjerne også andre) skjørt være på plass. Jeg gleder meg!

God Jul

Verdens fineste Linus ønsker alle ei god jul og et godt nyttår:

Julenissens nydelige hjelper

Jula mi har vært sterkt dominert av han her. Jeg elsker det. Han vekker meg om morningen med et lett skrap på døra, og derfra går det bare oppover.

Det gjør godt med ferie etter et helt år med full, non-stop, jobb. Jeg har nesten en hel uke igjen, og akter å bruke den til minst mulig. Den eneste planen jeg har fremover er å møte Veronica i morgen. Resten av tida Skal fordeles med å slappe av på sofaen og å forberede årets nyttårsforsett. Det skal involvere Teselskapet, og jeg må sette meg litt mer inn i WordPress for å få det gjennomført etter planen. Inntil videre: God Jul og Godt Nyttår til alle kjente og kjære!

Status for det siste døgnet: Tre sitroner, to middels store deler av ingefærrot, to paracet og et ukjent antall teskjeer honning.

Heisann bihulebetennelse, to uker lang forkjølelse, sår hals og sår nese som ikke tåler nesespray. For å si det på en litt annen måte så er jeg definitivt ikke på jobb idag. Og det er ikke på en morsom måte engang, for jeg er for slapp til å gjøre noe som helst fornuftig. Håper jeg klarer å sette på en klesvask snart, og ideelt sett skal jeg klare å skrive et julekort.

Neste status – DIY Desember: Håper nå på å bli ferdig med den første ARMEN på Mariusgenseren før hjemreise… Julebordkjolen ordner seg forhåpenligvis ved hjelp av mange små mus som kryper frem mens jeg er på jobb og synger at “we can make her dress so pretty, there´s nothing to it really”, og den petticoaten blir kanskje ferdig i Februar.

Jeg hater virus.

DIY

DIY, Do It Yourself, et motebegrep de siste årene og det er en trend jeg helt klart er med på. Jeg lever i et varmt kjærlighetsforhold med symaskinen min, har tekstiler og garn til flere tusen liggende i bokser, skap og hyller, and the list just goes on and on. Og siden jeg ikke har så voldsomt med penger å gå på i disse dager så var det jo ganske logisk at vi følger opp med DIY Desember.

Prosjekt en: Mariusgenser! 
Å jadda, jeg har endelig kommet igang med min egen mariusgenser. Den har stått høyt på lista lenge, og idag brukte jeg vel omtrent halvparten av pengene jeg hadde på brukskontoen min på garn, pinner og mønster. Og jeg er igang! Det første ermet begynner å ta form, og jeg har et håp om å bli ferdig før nyttår.

Prosjekt to: Fullføre julebordkjolen
Jeg har sydd en pen og enkel LBD som jeg brukte på jobbens julebord. Den mangler imidlertidig stropper og de siste to spilene. Det må fullføres før hjemreise

Prosjekt tre: Petticoat
Petticoat, altså fluffy underskjørt av tyll som får kjoler og skjørt til å stå ut, har jeg også hatt lyst på lenge. Jeg har vel noe sånt som ti meter lilla tyll liggende etter at min Uelegante venninne tømte stasjet sitt. Jeg tenker det ikke er så mye annet det er skapt til. Lilla petticoat it is.

Det absolutt beste med vinteren er for øvrig at skapergleden remanifesterer seg. Det er lite som er så kos som å sitte i sofakroken med en kopp te og strikketøy, med en fin film eller serie på TV-skjermen, når det er mørkt ute.

Naturlig November

Naturlig November, foreløpig status:

  • Hjemmebakt knekkebrød: Hit!
  • Hjemmekjerna smør: Hit! (Vanlig smør er forsåvidt utmerket reint, men siden butikkhyllene er tomme takket være lavkarbobonanzaen så ble det en ekstra pakke fløte og litt risting foran TV´en istedenfor. Koselig, og skikkelig smakfullt resultat)
  • Hjemmemiksa kaviar: No go zone, lodderogna var pyton
  • Hjemmelaga majones: Good shit, men må finne ut av den rare bismaken
  • Kokosolje som hud/hårpleie: Fint supplement, men ikke nok i seg selv. Håpløst på leppene.
  • Vaskenøtter: JAAA!
  • Hjemmesnekra sjokolade: Råsjokolade og kakaosmør står i skapet, sjekk igjen om ei uke
Har store planer om å prøve kjøkkenvask via eddik, sitron og bakepulver denne helga også.
Andre fine ting: Juleteene fra Celestial Seasonings er i butikken igjen! Det blir rett og slett ikke jul uten Candy Cane Lane, men nå kan jula bare komme for jeg har to pakker i hylla!
Og så har jeg visst blitt millionær, bare sjekk ut denne tekstmeldinga som akkurat tikka inn på telefonen:
YOUR MOBILE NUMBER HAR WON 550,000 POUNDS IN HE BLACKBERRY XMAS PROMO. CONTACT DR STEVE ON bbdraws@w.ch TO CLAIM YOUR PRIZE. CONGRATZ
Yaaaay! Og siden meldinga var så elegant formulert og bare i caps lock, og siden meldinga har Tyrkisk retningsnummer, så må det jo være sant. Hipp hipp hurra!

organisert og naturlig

Der var det jaggu gått enda en måned uten oppdateringer, og Organisert Oktober er overstått. Hvordan det har gått? Joda, jeg har kryssa av en hel del ruter på lista mi. Kjøkkenskapet mitt er fantastisk, bokhylla oversiktlig, klær blir regelmessig vaska og sofaen er ikke lagringsplass for annet enn meg selv. Jeg har til og med bestilt årets første julegave! Kan ikke si at alt har gått etter planen, men så var det også en fryktelig ambisiøs plan.

Jeg funderer stadig på det å fortsette med månedstematikker. Det er deilig å ha prosjekter å jobbe med, uansett om det er scenisk, på jobb eller bare helt for meg selv. Jeg liker lyden av bokstavrim, og jeg liker å ha planer, perfekt match! For November var det lenge dårlig med inspirasjon, men idag kom det til meg, helt av seg selv, jeg tror det må være skjebnen som forteller meg at “javisst skal du fortsette med flåsete bokstavrim og prosjekter som får deg til å føle deg flink.” Ideén kom da jeg kokte disse:

Hjemmekokt altmuligsåpe med lavendelduft

Jeg oppdaget vaskenøtter gjennom min fantastiske venninne Veronica (som selv har et festlig personlig prosjekt, Ti på Ni,). Jeg leste litt, bestilte prøvepakke, ble frelst, kjøpte en totalpakke, ble enda mer frelst og leste enda mer. Et tips var muligheten til å koke såpeekstrakt av nøttene, en altmuligsåpe til alt fra oppvask til hår visstnok. Det måtte nødvendigvis prøves når jeg nå først hadde 500 gram vaskenøtter i hylla. Jeg har til nå brukt det til håndvask av klær og skrubbing av kjøkkenet, begge deler med strålende resultat. Har for øvrig ingen planer om å bruke det som sjampo med det første.

MEN, så kommer da poenget. Jeg begynte, som jeg så ofte gjør, å fundere over all dritten man omgir seg med. Vasker klær man har helt inntil huden i harde kjemikalier, forventer at kroppen skal fungere optimalt på mat fylt av syntetiske farge- og smaks- og fyllstoffer og sinnsyke mengder salt og sukker, vi puster inn eksos og nikotin, lista er lang som et vondt år.

Jeg vet av erfaring at syntetiske fargestoffer i mat og drikke ikke gjør meg glad. Huden klør, blir hard, tørr men samtidig blank, og får kviser. Jeg bruker mye penger på skikkelig mat, og kjøper på generelt grunnlag ikke ferdigmat annet enn blandingspålegg ala leverpostei. Plutselig sto det særdeles klart for meg, mitt nye månedsprosjekt måtte nødvendigvis bli Naturlig November.

Planen er å skrive ut all ferdiglagd mat totalt, vil jeg ha noe må det lages fra grunnen. Jeg skal også bytte ut kjemiske vaskemidler med eddik, sitron og andre naturlige remedier (bare se på ekstrem rengjøring, det er det ekspertene bruker), og jeg skal forske i hjemmelagd hud- og hårpleie. De siste blir kun forskning siden jeg har brukt fryktelig lang tid på å finne produkter som ikke får det til å klø over hele meg, men jeg er mer enn klar for å kutte fabrikkstempelet på det feltet og. Det er kanskje litt utopisk å prøve å gjøre ALT “naturlig”, men noe er uendelig mer enn ingenting.

Organisert Oktober

For å følge opp tradisjonen fra forrige innlegg skal jeg også her ta opp tematikken månedstema. Månedstema med bokstavrim i, for å være presis. Operasjon Organisert Oktober. Og jeg tuller ikke når jeg kaller dette for en operasjon, for det er MYE å ta tak i. Alle som noen sinne har vært på besøk hos meg skjønner at å rydde og organisere i både hjem og hode og praktiske gjøremål er noe som ikke går ved et trylleslag. Jeg er sannsynigvis den minst organiserte personen i hele verden. Ihvertfall når det kommer til meg selv, jeg er en jævel i å fortelle andre hva de skal gjøre, hvor de skal være og helst hvilken rekkefølge alt skal gjøres også.

Så, jeg har tatt til å skrive lister. Lange liste. Med utkrysningsbokser så jeg kan føle meg flink. Dessverre har det ikke virket så veldig bra at det gjør noe. Vi skriver nå 9. Oktober, og så langt har jeg kun kryssa av for “kjøp printer”. Har forsåvidt også rydda skrivebordet, vaska klær og rydda oppvasken, men ikke tilstrekkelig til at jeg føler det legitimerer nye kryss på lista. Men i morgen blir det ordning! I morgen skal jeg til Granit og kjøpe sammenleggbare sittepuffer med oppbevaringsrom i. Der skal mye av tekstilene mine og litt av garnet mitt få ligge og kose seg. Det frigir plass i hyllene til å rydde alle papirene som ligger strødd over gulv og skrivebord og sofa og stuebord, og jeg er overbevist om at det er det som skal til for å få dette i land.

På en helt annen side: Idag er den første dagen på denne siden av sommeren at jeg har sett meg nødt til å plugge i varmeovnen. Det er vel det tydeligste tegnet i verden på at det er høst nå. Jeg liker det egentlig ganske godt. Frisk luft, mørke kvelder, stearinlys og fine bøker i sofakroken. Bare det ikke blir FOR kaldt da. Som ei som har vokst opp i havgapet, pent oppvarmet av diverse strømmer fra mer tropiske landområder, er det et sjokk hvor intenst lave temperaturene kan bli her på de mer innlandspregede områdene. Temperaturer lavere enn minus femten visste jeg knapt fantes andre steder enn i indre Troms og i Rørostraktene innen jeg flytta Telemark for noen år siden. Neste person som kommer med “Men du er jo nordlending, du burde jo være vant til lave temperaturer” kan få smake på min dyre, lune og vann- og vindavstøtende polvott. Vind og blest og snøføyk, javisst, men minus 25?

Nei, høst er fint og flott. Nydelige farger, deilig luft og komfortable klær. Bare la oss holde på den en stund til da!

Rutine

Når rutinehverdagen har satt inn er det utrolig hvor lite man egentlig får gjort. Jeg står opp, går på jobb, jobber, kommer hjem fra jobb og inntar sofaen med macen på fanget. Innimellom klarer jeg å få lagd skikkelig middag mellom punkt tre og fire, de dagene føles som regel betydelig bedre enn alternativet. I helgene prøver jeg å være flink. Trene litt, rydde og vaske klær. I det hele tatt kan man si at jeg ikke akkurat bedriver selvrealisering for tida. Det er greit nok det i og for seg, jeg trives i hverdagen, men nå har jeg blitt såpass innkjørt i voksenlivet at det er på tide å ta det til et nytt nivå.

Denne måneden har jeg hatt et prosjekt: Sjokoladefri August. Greit, det feila ganske stygt igår etter et heftig møte med en plate Dark Premium Sitron og Ingefær, men men. Ta seg sammen og prøv igjen må vel være mantraet. Et lite brist i prosjektet til tross, hodet mitt har trivdes godt med å ha et fokuspunkt. Og for de som ikke ser det store prosjektet i å la være å gjøre noe, dere har åpenbart aldri været sjokoladeavhengige.

Den riktignok litt tvilsomme suksessen til Prosjekt Sjokoladefri August har vært inspirerende. Funderer nå på hva som skal være det neste. Sprek eller Strukturert September? Organisert Oktober? Nøysom November? Kanskje et prosjekt i måneden kunne vært noe. Jeg akter ihvertfall å bruke resten av August til å å prøve å planlegge ukas middager på forhånd, på den måten blir det kanskje inntatt sådan hver dag.

Bjørnskinn2011

Det er fortsatt sommer, og om sommeren er det vel egentlig bare en ting som teller i livet mitt: Festivaljobb. Denne gangen var det i Bjørnskinn, ei idyllisk lita bygd på Andøy i Vesterålen. Eller, jeg går ut ifra at det er idyllisk der, det ser ihvertfall pent ut på bilder. Som alltid så jeg ikke mye av utsiden, blir litt for opptatt med å prøve å føle at jeg har kontroll på scenen min til å bevege meg ut av huset.

Scenen min ja. Ved ankomst så den omtrent sånn ut:

Pre rigg

Klassisk bygdehus med trevegger, tretak og et kaféområde ved siden av. Legg spesielt merke til bildet på bakveggen. Bjørnskinnfjellet. Planen var opprinnelig at det skulle opp som backdrop med det ble trøblete rent plassmessig.

På Bjørnskinn2011 var jeg i den uvante situasjonen at jeg ikke hadde ansvar for NOE annet enn det rent visuelle. Riggecrew fikk opp scenen, inndekkinga, alt av lamper og fiksa til og med på kabler som lå feil og la opp signal til mikseren. Alt uten at jeg trengte nevne noe annet enn hvor mange lamper av hver sort jeg ville ha hvor. To strålende dyktige fyrer, og ingen såvidt jeg vet ute av tenårene engang. Etter noen år med scenejobb kan jeg med hånda på hjertet si at de er blant de beste jeg har jobba med.

Post rigg, og et band unna ferdig festival. KAIA leverte!

Med litt improvisering og litt kvalifisert gjetning kom mesteparten av sceneriggen opp på Torsdag. Innrømmer gladelig at skepsisen var på plass, først og fremst i forholdt til min egen prestasjon, men som det gjerne er så går det meste langt bedre enn frykta. Fredag fikk en litt treig start. Jeg kom dårlig overens med lysbordet, og humøret sank i takt med hvert feilskjær. Men gjennom et lite adrenalinckick idet det var en overhengende risiko for at tredje band ut skulle få en lyslenke i hodet kom den nødvendige vitamininnsprøytninga. Innen siste band for dagen, Senjahopen, kom på var det meste bare fryd og gammen.

Vi ble da venner tilslutt, Express250 og jeg.

Musikalske høydepunkter fra helga inkluderer nevnte Senjahopen, Surfers Lingo, Din Freundin, KAIA og ikke minst min nye kjærlighet, Violet Road. Sistnevnte avslutta hele helga, og på de siste par låtene sto jeg og hoppa og sang med bak lysbordet. Kaia leverte også sterkt, med en særegen sceneutrstråling og musikk som hadde klatra milevis i kvalitet siden jeg sist hørte henne. (Noe som sant skal sier var ganske mange år siden).

Omkring de musikalske høydepunktene var det imidlertidig andre høydepunkter som stakk seg frem. Først og fremst de herlige menneskene. Enormt initiativrike, entusiastiske og positive, en ren fryd å forholde seg til hver og en av dem. Så skal man heller ikke kimse av omgivelsene. Festivalcamp omringet av rundballer, bar i et telt på et jorde bak bygdehuset, majestetiske fjell og frisk sjøluft. Jeg sier det rett ut: Jeg lengter nordover! Når jeg blar gjennom boka de gav ut i forbindelse med festivalen, om unge mennesker som har flytta hjem til Vesterålen, får jeg mest lyst til å rope “Faen, æ gjør det!” og hoppe på et fly. Kanskje gjør jeg det jeg og. Om et års tid, når jeg har kommet helt i balanse her og gjerne har fått meg min andre sommerbrune farge på ca ti år.

Det kan vær fint her sørpå når det snør på fjellan. Men måten folkan bor på e bedre nordpå, og no vil æ fære heim!
- Senjahopen 

FINN2011

Den har blitt omtalt før, men magnituden av tematikken har satt det på vent. Det har rett og slett vært litt for overveldende å skulle sette ord på det hele. Men her er den altså: Den store Festspillposten.

Festspillene ja. Mine elskede, elskede festspill. Harstad, rundt sankthans, gryende midnattsol, fantastiske kulturopplevelser og mennesker som overgår alt man møter ellers i hverdagen. Jeg var med på åttende året i år. Åtte år med glede, svette og tårer av både det gode og det slitne slaget. Og hva kan jeg si? Det var helt latterlig bra. Så bra at jeg ikke har opplevd maken tidligere. Menneskene var enda bedre, produksjonene gikk glattere, opplevelsene var større enn jeg noen sinne har opplevd dem tror jeg. Av hensyn til lesbarheten for de som eventuelt skulle forsøke å lese dette så legger jeg inn en splitt i posten her. Lang tekst og lite bildegalleri etter hoppet. Les mer?