Funn

25 Jan

I teorien er jeg veldig begeistra for ideen om å kjøpe plagg fra bruktbutikker og sy dem om. Økonomisk, miljøvennlig, kreativt utfordrende. Det er bare et problem: Det er utrolig sjelden jeg har sett redesign som har resultert i stilige sluttresultater. Derfor var gårdagens funn veldig hendig.

//I love the idea of thrift store redesign. Cheap, enviromentally friendly, and a creatice challenge. There’s just one problem: I’ve yet to see a redesign ending up stylish. That is why yesterdays find was such a catch//

Plaid

Rund to meter av et relativt tungt, rutete stoff av ukjent fiber. Bruktbutikk, men ikke behov for redesign. Brennprøven var ren og klar, så den er ihvertfall ikke altfor syntetisk. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med det da jeg så det, men ideen Har etterhvert utkrystallisert seg. En kort versjon av Deer and Doe Pavot. Om jeg ignorerer det faktum at jeg kommer til å bruke et litt for dyrt for og at knapper er dyrere enn man skulle tro så blir det en grisebillig kvalitetsjakke. 79 kroner. Er alltid litt sjalu på folk som finner mønster og andre sysaker på bruktsjapper, men igår var altså jeg en av dem.

// About two metres of a heavy suiting weight plaid of an unknown fibre. Thrift store, but not redesign. The burm test was clean and quite quick, pretty sure it’s not too synthetic. Didn’t have a clear idea wht to make of it at first, but eventually I settled on a short version of Deer and Doe Pavot. If I ignore tje fact that I’ll use a too-expensive lining and that pretty buttons are more expensive than you’d think, I’ll end up with a really cheap yet good quality jacket. I’ve always been a tiny bit jealous of people scoring sewing stash at thift stores, but yesterday I was the lucky one.//

Seamwork

8 Jan

Har dere lest Seamwork enda? Seamwork er et online symagasin med samme opphavsperson som Colette Patterns. Andre utgave kom ut for få dager siden, og jeg elsker det!

Seamwork screencap

Seamwork screencap (link)

Konseptet er dybdeartikler om interessante temaer, og to-tre enkle, nedlastbare mønstre som inkorporerer en eller flere av teknikkene eller temaene som omtales i bladene. Mønstrene tar maks tre timer å sy og koster ikke allverdens eller. Seks dollar for opptil tre mønster, det er to dollar per mønster, ca 15 kroner. Med andre ord en enkel, økonomisk måte å prøve ut småting på. Magasinet i seg selv er gratis og kan leses online eller lastes ned.

Fra januarutgaven er det spesielt artikkelen A guide to working on the bias som interesserte meg. Jeg har sydd skråkuttede mønster før, men det var mye der jeg ikke har tenkt på. Elsker også begge mønstrene. Fra forrige utgave kunne jeg godt tenkt meg en Oslo cardigan. Ikke bare ser den utrolig lun og god ut, men kom igjen: Oslo. Vi nordmenn har da en viss nasjonalfølelse! Hadde ikke vett til å kjøpe mønstrene da de var tilgjengelige, men de vil nok komme snart.

Og bare så det er sagt: Jeg er glad i linker, og tjener ingenting på dem. Om jeg noen sinne skulle bli betalt for å skrive om noe vil det understrekes ettertrykkelig.

//

So, I love Seamwork magazine. In depth articles, quick and easy patterns. This issues article on working on the bias was particularly to my taste. Love both of the january patterns, and regret not buying the december patterns  while they were available. 

Nyttårssøm: Avocado hoodie

4 Jan

Syprosjektlista mi toppes egentlig av to tilnærmede hasteprosjekter, to julegaver – ikke et år på forskudd. Men siden jeg er en skrekkelig selvsentrert syer måtte naturligvis syåret innvies med noe til meg selv. Et skikkelig koseplagg: Avocado hoodie fra Seamster Patterns.

//Even though my list of upcoming sewing projects is topped by two delayed christmas gifts, I started the Sew Year with some selfish sewing: A soft and cozy Avocado hoodie //

Floral avocado-36   Floral avocado-46

Den er sydd av et ganske stabilt sweatshirtstoff fra Girl Charlee, med hettefor, lommefor og mansjetter av en blomstrete bomullsjersey fra samme sted. Jeg har blitt blandede erfaringer med kvaliteten til GC, men foreløpig ser begge disse OK ut. Hetta er opprinnelig ikke foret i mønsteret, men det er noe luksuriøst med forede hetter, er det ikke? Og hva er vel poenget med å sy selv om man ikke gjør litt endringer?

//The main fabric is a quite firm sweatshirt fleece from Girl Charlee, the cuffs and lining for the hood and pocket are a cotton jersey from the same place. GC has – rightfully – had some flack for their quality, but so far these seem to be holding up. Originally the hood isn´t lined, but I love lined hoods and what´s the point of sewing if you don´t personalise?//

Mønsteret er godt tegnet og gikk veldig fint å sy sammen. Det som ikke var like bra var instruksjonene. De refererte til versjoner som ikke var omtalt andre steder, og er strengt tatt ikke veldig ryddige. Nå bruker jeg som regel instruksjonene svært lite, men jeg ser alltid over dem. Her ble jeg bare forvirra og endte opp med å trekke pusten og kjøre på. Derfra gikk det helt fint.

//The pattern is well-drafted and came together easily. The instructions however were a bit of a mess. Especially the referring to a “view C” that is never explained threw me off. I rarely use instructions actively but always skim them just in case, this time it just confused me. Skipping the instructions and going straight to sewing worked much better.//

Floral avocado-82

Hettegenseren ble sydd uten noen av mine vanlige tilpasninger. I retrospekt skulle jeg tatt hensyn til svairygg og skrå skuldre. I tillegg er den merkelig smal rundt underarmene, men etter litt bruk har den gått seg til. For neste gang skal de få en centimeter ekstra å gå på. Ellers må jeg si meg ekstra fornøyd med prinsessesømmene, som matcher på millimeteren. Totalt sett er jeg godt fornøyd og ser store muligheter for fremtidige koseplagg, hettejakker og treningstøy.

//I sewed up the hoodie straight from the box, no adjustments. For the next time I´ll do a sway-back adjustment and a slight sloping shoulders one. It´s also strangely narrow at the cuff seam, making it hard to roll up the sleeves as I normally do. They have eased after a few hours of use, so it´s fine. The princess seams match up perfectly and are really flattering. All in all I´m hapy with both my hoodie and the pattern itself. Lots of potential for sportswear and more “hang-around-the-house-outfits” like this one.//

 

 

Godt nytt år!

2 Jan

Det er den tida på året igjen. De tida når WordPress/Jetpack sender ut sine statistikker for det siste året. Det viser seg st jeg kun skrev 6 innlegg i hele 2014. Merkelig nok siden jeg nok aldri har sydd så mye (eller så brukbart) før. Har nå kun et eneste kjøpt skjørt i skapet, og ingen kjøpte bukser. Har også gått til anskaffelse av overlocker, så de komfortable hverdagsskjortene har fått bein å gå på. Jeg har kommet over skrekken for knapphull, finpusset ulike avslutningstknikker og virkelig kjent at klærne jeg syr er godt og vel på høyde med det butikkene serverer.

Et lite utvalg av nylige prosjekter

Et lite utvalg av nylige prosjekter. Sewaholic er representert med Renfrew, Crescent og Belcarra, Colette Patterns med Macaroon, FehrTrade med Duathlon, cardiganen er Jenna fra Muse Patterns, den stripete skjorta er JenniferLaurens Brontë, jeansen er fra eget skissebord, og Burda har gjort et lite innstikk med en kosebukse i grå og lilla jersey.

 
Jeg kan ikke huske å ha kjøpt andre plagg enn undertøy og en treningsskjorte eller to men her er det mulig jeg tar feil. Det som uansett er sikkert er at kjøpeplagg blir mer og mer utfordrende. Først og fremst er passformen stadig mer irriterende. For vid over skuldrene, beregnet for for liten byste, for lang i ryggen. I det hele tatt har forskjellen mellom stor nok og passe blitt veldig tydelig.

Videre er det en etikk i dagens klesindustri som gjør meg uvel. Husker dere VGTVs serie om ungdommene som dro til Kambodsja? Og dokumentaren fra angoraullproduksjon som satte sinnene i kok? Husker dere hvordan H&M gikk ut og sa de skulle fjerne alle plagg med angora fra butikkene? Det er ikke mange ukene siden jeg kom over flere angoraplagg i den lokale butikken og det er ingen grunn til å tro at angorakaninene har det bedre nå enn da, på samme måte som fabrikkarbeiderne i Kambodsja neppe har fått levelige arbeidsvilkår enda. Ikke for det, tekstilmøllene har utvilsomt sine svin på skogen de og, men i det minste eliminerer jeg ett ledd. Gremmes nesten litt over at stasjet mitt begynner å bli voksent:

Heisann!

Heisann utsnitt! To av seks hyller…

Gremmes også litt over hvor mye av det som fortsatt ligger igjen fra ifjor, men det er da endel som har forsvunnet også.

Litt innenfor den etiske linja har 2014 stått i de uavhengige mønstprodusentenes tegn. Små, personlige foretak, designere som har hoppet i det og startet egne mønsterlinjer. Noen er gamle kjenninger, som Colette og Sewaholic, andre har jeg oppdaget, eventuelt prøvd for første gang, i løpet av året. Deer and Doe er en ny favoritt, FehrTrade har revolusjonert treninga mi og Muse og JenniferLauren har stått for noen av mine mest brukte mønster med henholdsvis Jenna og Bronte. De jeg er mest spent på å prøve er Orange Lingeries Marlborough BH og Cloth Habits Watson BH.

Har også oppdaget flere små norske stoffbutikker online. Mange av dem lider under grufulle butikkløsninger hvor de istedenfor å beskrive stoffenes egenskaper, stretch, vev etc. skisserer veldig generelle bruksområder, som om alle kjoler lages i samme stoff. Men en jeg har store forhåpninger for er Varp og Veft. Ikke alle beskrivelsene er helt på plass, men kvaliteten ser særs spennende ut. Bestilling er lagt inn, jeg venter spent.

Jeg har ikke allverdens med sømrelaterte nyttårsforsetter for 2015, men en ting skal jeg bli flinkere på: Fiksing av halvferdige eller ødelagte plagg. Fiksehylla mi er så overfylt at jeg ikke engang vil legge ut bilde, og dette er ting som strengt tatt burde gå ganske kjapt. På min Colette Mabel mangler det f.eks en ca 4 cm lang søm og that´s is.

Helt til sist: De tidligere nevnte statistikkene fra WordPress viste en overraskende stor menge internasjonale besøkende. Jeg har til nå hatt et prinsipp om å skrive utelukkende på norsk, men begynner å lure på om oversettelser er på sin plass.

Uansett: Godt nyttår, måtte 2015 bli fylt av etisk kvalitetstekstil og godt arbeidslys til alle som skulle finne på å dumpe innom her.

På sybordet

6 May

På sybordet akkurat nå:

Sewaholic galore

 

Snubla inn i en bestillingsbølge i påsken, og kjøpte to mønster fra Sewaholic: Renfrew og Minoru. Sewaholic designer mønstre for pæreform og har masse plass til hoftene, noe som passer meg utmerket.

Renfrew freste jeg kjapt sammen lørdag. Med unntak av en klassisk sløvhetsblemme der jeg sydde sammen feil kant av halsen og ikke oppdaga det før jeg hadde trimma sømmen så gikk det kjapt og smertefritt. Stoffet er egentlig litt i kraftigste laget. Det føltes så tynt og mykt på hånda, men sydde opp overraskende stabilt. Det er fortsatt mykt og veldig komfortabelt, men halsen henger ikke så pent so jeg hadde håpa. Stoffet er kjøpt på lagerutsalet til Christiane Wulff, (har jeg nevnt at det faktisk er mulig å kjøpte klestekstil i Harstad? Det var en lykkens dag da jeg oppdaga det! Ikke allverdens utalg, det er tross alt restlageret til innehaveren av en uavhengig klesbutikk, men hei! Stoff!), og jeg tror det er modal.

Toppen passa overraskende bra til at jeg gjorde svært lite tilpasninger. Det eneste var å korte inn to cm over midjen, noe jeg stort sett må gjøre på alt. Til neste gang må jeg også tilpasse for svai rygg og full byste, men det er ikke mye det er snakk om. Med andre ord har jeg er kjapt og enkelt overdelmønster lett tilgjengelig, bring on the knits!

Neste plagg under saksa er altså Minoru, en ganske så avslappa vår/høstjakke. Mønsteret er avtegna og klippet, og ligger nå klart til tilpasning. Skal gjøre samme endringene som på Renfrew, i tillegg til at ermene også må kortes litt inn. Koboltblå twill ligger klar til klipping, og den skal fores med hvit voile med svarte fuglesilhuetter på.

På dette punktet har jeg såpass mye egensydd at jeg bruker  minst et hjemmelaget plagg stort sett hver dag, og det føles innmari bra. Har rota bort en viktig del til kamerastativet mitt så det er ikke bare bare å få tatt bilder av det hele, men produksjonen har virkelig tatt seg opp i det siste. Gleder meg til å legge til en hverdagsjakke i samlinga.

Omtale: Gerties new book for better sewing

21 Apr

Mine store planer for 2013 med bokomtaler falt litt sammen, gjorde de ikke? På tide å gjøre noe med det. Idag: Gerties new book for better sewing av Gretchen Hirsch fra Gerties blog for better sewing.

Gerties new book for better sewing

Skal jeg summere boka opp i et ord? Vennlig.

 

GNBFBS føyer seg pent inn i den etterhvert lange rekka av bloggere som skriver bøker. Utgangspunktet merkes på stilen; boka er ikke så mye en opplæringsbok som en kopp kaffe med den hyggelige nabodama som demonstrerer hva hun har lært fra ulike kilder etter hun oppdaga søm for ikke så mange årene siden. Ikke misforstå, boka er informativ og full av tekniker og tips, men den er – rett og slett – vennlig. Vennlig og personlig. For de som har lest Gerties blogg er stemmen lett gjenkjennelig, bruk litt tid der for å se om du liker stilen før du kjøper boka.

Min grunn til å kjøpe boka var todelt: Dels at jeg liker estetikken – 50/60tallsretro – og dels at jeg er interessert i mer profesjonelle teknikker. Tailoring, skreddersøm, er bokas store salgspunkt. Her lærer man masse om ulike teknikker for stabilisering, håndsøm og forming av plagg på ulike måter. Jeg er ikke allverdens vel bevandra i denne verden så kan ikke komme med noen mer profesjonelle vurderinger av teknikkene som presenteres. Det jeg kan si er at de er tydelig og delikat presentert, og for meg har de gitt gode resultater. Enkelte områder velger jeg andre tilnærminger på, men det handler nok mye om smak og behag.

Mønstrene er greie å følge for de som her sydd litt før eller for en dedikert nybegynner. Jeg savner markeringslinjer for liv og hofte, men det er ikke et stort problem. På den irriterende sida er det stort sett kun bilder av fronten på plaggene i boka. Man må se på mønsterdelene for å få en viss idé om passfom bak. Jeg syr ikke plagg med mindre ryggen er  lett å tilpasse så for meg har det en del å si.

Størrelsene i boka er litt utradisjonelle. De er basert på Gerties mål, og gradert opp og ned ut ifra det. Størrelser er alltid relative så det er umulig å snakke om det er god passform eller ikke. Jeg opplever dem som litt bunntunge sammenlignet med hvordan jeg vanligvis må tilpasse, og med lang rygg og lav hoftelinje. Jeg må stort sett alltid korte inn ryggen og forlenge litt på hoftene, men her må jeg faktis også korte litt inn på hoftene og heller forlenge nedrekanten. De er også en anelse brede over skuldrene, men jeg er temmelig pæreforma så det er i og forseg ikke uvanlig. Størrelsesspekteret er ellers ganske standard. Jeg er i det øvre sjiktet, men har fortsatt litt å gå på. Største størrelse tilsvarer kanskje rundt 44/46.

En kjapp gjennomgang av mønstrene jeg har prøvd:

The pencil skirt – Passa imponerende godt på første forsøk. Dessverre ikke en passform jeg kan bruke i hverdagen, men det var en enkelt prosjekt som fikk igang eksperimenteringa med teknikker. Kjapt, enkelt og med greie muligheter for å strekke seg om man ønsker å jobbe med nye teknikker.

The portrait blouse – Et veldig enkelt mønster for de som kler det, men det funka absolutt ikke for meg. Vil nok passe fint for folk med litt rettere skuldre og litt mindre krevende rygg enn meg. Kimonoermene medfører mye overskuddstoff under armene.

The bow-tied blouse – Morsom å sy, dessverre nok en gang feil passform for meg. Igjen er det først og fremst ermene som ødelegger inntrykket. Med litt skrå og smale skuldre kombinert med litt ekstra på fronten fungerer ikke denne fasongen. Men igjen, det handler om design og ikke mønster. Er det din stil er mønsteret helt topp.

The suit jacket er i skrivende stund på sybordet mitt. Er på andre test, og denne har jeg store forhåpninger til. Har også store planer for den utrolig lekre The coat dress. Men alt til sin tid, det er mye på lista mi nå.

Hardcover med spiralbinding. Helt genialt.

Hardcover med spiralbinding. Helt genialt.

 

Boka er gjennomtenkt utforma. Hardcover med spiralbundet innside, så den er solid men samtidig ligger flatt. Jeg er vel ikke den eneste som styrer med å finne ting som er akkurat passe tunge til å holde vanlig innbundne bøker åpne uten at de blir flatklemte? Mønstrene er trykt på solid papir, og de er oversiktlige. Et deilig aspekt ved dem er at du slipper å lete på kryss og tvers av fargekoda linjer sånn som i Burda og Ottobres magasiner.

Innholdet er elegant presentert, om enn litt lite oversiktlig. Boka er delt inn seks kapitler. Inndelinga er stort sett logisk, men jeg savner en mer detaljert innholdsfortegnelse. Rent bortsett fra det er det en fryd å bla i boka, og Gertie er en overraskende god modell som evner å variere på uttrykk og positurer. Her er det absolutt ikke minimalisme, men det er ryddig og inspirerende. (Spesielt om du er like sær som meg og elsker å lese om teknikker for kanting av sirkelskjørt, håndsøm av glidelåser og forming av krager).

Helhetinntrykk: En av mine favoritter. Den er ikke helproff og har sine glipper. Noen av eksempelprosjektene er f.eks helt åpenbart gjort i all hast, men det er mest av alt en skjønnhetsfeil. Boka er fin, inspirerende og mønstrene passer for de fleste nivåer.

For ordens skyld: Jeg har kjøpt boka av egen interesse for egne penger, og får ingenting for å skrive dette.

Ooops

13 Apr

Det finnes endel uskrevne lover i syverden. For eksempel skal man ikke holde nåler med leppene, noe jeg synder mot stadig vekk. En annen lov brøt jeg så det suste etter igår, og det gikk ikke ustraffet hen: Legg ned sytøyet når du begynner å bli trøtt. Hvis ikke kan du ende opp med å f.eks sy på delene bak frem.

Resultatet av Doctor Who-maraton som varer til halv tre om natta. En skjørtdel med volangen frem, og en med vrangen ut.

Resultatet av Doctor Who-maraton som varer til halv tre om natta. En skjørtdel med volangen frem, og en med vrangen ut.

Ooops…

Et bukseeventyr (In progress)

23 Feb

image

Jeg har alltid ansett mønstrede stoffer som litt skumle. Matching av sømmer har virka som en fryktelig knotete øvelse, og tålmodighet har aldri vært min sterkeste side. Men hvor gøy er der vel å bare kjøre minste motstands vei hele tiden?

Dette prosjektet virka som en glimrende start for mønstermatching: stoffet er helt symmetrisk og buksemønsteret har få deler og stort sett rette linjer.

Det er grovt sett inspirert av seilerbuksa i Syboka (Melilot) i utformingen av beina, men bortsett fra det er den primært basert på erfaring og preferanser. Den har formet linning med beslag som stopper i midjen, usynlig glidelås i siden og bred oppbrett nederst.

Dessverre ble den ikke helt optimal over hoftene så den vil nok ikke bli mye brukt, men det er uansett ikke poenget: Se så fint linjene er matcha! Begge sidesømmene, innerbeinsømmene, til og med linninga. Jeg er fornøyd!

(Bare så det er sagt: Buksa er ikke ferdig, derav den rå kanten på toppen)

image

Fly fly

16 Feb

Jakten på den perfekte buksa er gjenopptatt. Stat tuned!

image

Oppslagsverk av ymse slag

Godt nyttår!

5 Jan

På nyttårsaften kom den årlige statisikkmailen fra WordPress. Jeg hadde strengt tatt ikke forventa noe som helst, har tross alt ikke hatt noen reell aktivitet på veldig lang tid. Imidlertidig har det vært en jevn strøm av besøkende her, noen dager godt over gjennomsnitt mange. Morsomt å se, og en fin motivasjon for å komme igang igjen.

 

Idag har jeg tatt et raid i tekstilhyllene og gjort en skikkelig opprydding. Fra en kaotisk haug av smått og stort ser det nå sånn ut:

Ryddig og fint!

Ryddig og fint! 

(beklager det gyselige mobilbildet, man tager hva man haver…)

Fordelen med å kjøpe sin første leilighet er at man også må kjøpe endel møbler. Nye møblene er gjerne pakka inn i papp, og papp er praktisk når man skal lage mange like små brett for å lage pene stoffbolter ala de man finner på stoffbutikker, bare i litt mer hendig format. Så idag har jeg kutta papp til den store gullmealjen, så heftig har det gått for seg at en av tapetknivene mine måtte bøte med livet. Etter kutting kom bretting, eller skal vi kanskje heller si rulling. Stoffet ble rulla på brettene, festa med strikk eller tråd, og samtlige fikk en tag med menge, kvalitet og i de tilfellene jeg hadde de opprinnelige kjøpetagene ble de klistra på litt stødigere kartong. UFOer og smårester fikk plass på en egen hylle.

Det er utrolig mye enklere å være kreativ når man i det minste kan se hva man har av materialer. Det er fortsatt mye rydding som gjenstår; strykeinnlegg, knapper, tråd, glidelåser, nåler, duppeditter og dingsedangser. Det vil nok ta sin tid å komme igjennom alt, men det er en start og gudene vet jeg savner å fullføre prosjekter.