Omtale: Gerties new book for better sewing

21 Apr

Mine store planer for 2013 med bokomtaler falt litt sammen, gjorde de ikke? På tide å gjøre noe med det. Idag: Gerties new book for better sewing av Gretchen Hirsch fra Gerties blog for better sewing.

Gerties new book for better sewing

Skal jeg summere boka opp i et ord? Vennlig.

 

GNBFBS føyer seg pent inn i den etterhvert lange rekka av bloggere som skriver bøker. Utgangspunktet merkes på stilen; boka er ikke så mye en opplæringsbok som en kopp kaffe med den hyggelige nabodama som demonstrerer hva hun har lært fra ulike kilder etter hun oppdaga søm for ikke så mange årene siden. Ikke misforstå, boka er informativ og full av tekniker og tips, men den er – rett og slett – vennlig. Vennlig og personlig. For de som har lest Gerties blogg er stemmen lett gjenkjennelig, bruk litt tid der for å se om du liker stilen før du kjøper boka.

Min grunn til å kjøpe boka var todelt: Dels at jeg liker estetikken – 50/60tallsretro – og dels at jeg er interessert i mer profesjonelle teknikker. Tailoring, skreddersøm, er bokas store salgspunkt. Her lærer man masse om ulike teknikker for stabilisering, håndsøm og forming av plagg på ulike måter. Jeg er ikke allverdens vel bevandra i denne verden så kan ikke komme med noen mer profesjonelle vurderinger av teknikkene som presenteres. Det jeg kan si er at de er tydelig og delikat presentert, og for meg har de gitt gode resultater. Enkelte områder velger jeg andre tilnærminger på, men det handler nok mye om smak og behag.

Mønstrene er greie å følge for de som her sydd litt før eller for en dedikert nybegynner. Jeg savner markeringslinjer for liv og hofte, men det er ikke et stort problem. På den irriterende sida er det stort sett kun bilder av fronten på plaggene i boka. Man må se på mønsterdelene for å få en viss idé om passfom bak. Jeg syr ikke plagg med mindre ryggen er  lett å tilpasse så for meg har det en del å si.

Størrelsene i boka er litt utradisjonelle. De er basert på Gerties mål, og gradert opp og ned ut ifra det. Størrelser er alltid relative så det er umulig å snakke om det er god passform eller ikke. Jeg opplever dem som litt bunntunge sammenlignet med hvordan jeg vanligvis må tilpasse, og med lang rygg og lav hoftelinje. Jeg må stort sett alltid korte inn ryggen og forlenge litt på hoftene, men her må jeg faktis også korte litt inn på hoftene og heller forlenge nedrekanten. De er også en anelse brede over skuldrene, men jeg er temmelig pæreforma så det er i og forseg ikke uvanlig. Størrelsesspekteret er ellers ganske standard. Jeg er i det øvre sjiktet, men har fortsatt litt å gå på. Største størrelse tilsvarer kanskje rundt 44/46.

En kjapp gjennomgang av mønstrene jeg har prøvd:

The pencil skirt – Passa imponerende godt på første forsøk. Dessverre ikke en passform jeg kan bruke i hverdagen, men det var en enkelt prosjekt som fikk igang eksperimenteringa med teknikker. Kjapt, enkelt og med greie muligheter for å strekke seg om man ønsker å jobbe med nye teknikker.

The portrait blouse – Et veldig enkelt mønster for de som kler det, men det funka absolutt ikke for meg. Vil nok passe fint for folk med litt rettere skuldre og litt mindre krevende rygg enn meg. Kimonoermene medfører mye overskuddstoff under armene.

The bow-tied blouse – Morsom å sy, dessverre nok en gang feil passform for meg. Igjen er det først og fremst ermene som ødelegger inntrykket. Med litt skrå og smale skuldre kombinert med litt ekstra på fronten fungerer ikke denne fasongen. Men igjen, det handler om design og ikke mønster. Er det din stil er mønsteret helt topp.

The suit jacket er i skrivende stund på sybordet mitt. Er på andre test, og denne har jeg store forhåpninger til. Har også store planer for den utrolig lekre The coat dress. Men alt til sin tid, det er mye på lista mi nå.

Hardcover med spiralbinding. Helt genialt.

Hardcover med spiralbinding. Helt genialt.

 

Boka er gjennomtenkt utforma. Hardcover med spiralbundet innside, så den er solid men samtidig ligger flatt. Jeg er vel ikke den eneste som styrer med å finne ting som er akkurat passe tunge til å holde vanlig innbundne bøker åpne uten at de blir flatklemte? Mønstrene er trykt på solid papir, og de er oversiktlige. Et deilig aspekt ved dem er at du slipper å lete på kryss og tvers av fargekoda linjer sånn som i Burda og Ottobres magasiner.

Innholdet er elegant presentert, om enn litt lite oversiktlig. Boka er delt inn seks kapitler. Inndelinga er stort sett logisk, men jeg savner en mer detaljert innholdsfortegnelse. Rent bortsett fra det er det en fryd å bla i boka, og Gertie er en overraskende god modell som evner å variere på uttrykk og positurer. Her er det absolutt ikke minimalisme, men det er ryddig og inspirerende. (Spesielt om du er like sær som meg og elsker å lese om teknikker for kanting av sirkelskjørt, håndsøm av glidelåser og forming av krager).

Helhetinntrykk: En av mine favoritter. Den er ikke helproff og har sine glipper. Noen av eksempelprosjektene er f.eks helt åpenbart gjort i all hast, men det er mest av alt en skjønnhetsfeil. Boka er fin, inspirerende og mønstrene passer for de fleste nivåer.

For ordens skyld: Jeg har kjøpt boka av egen interesse for egne penger, og får ingenting for å skrive dette.

Ooops

13 Apr

Det finnes endel uskrevne lover i syverden. For eksempel skal man ikke holde nåler med leppene, noe jeg synder mot stadig vekk. En annen lov brøt jeg så det suste etter igår, og det gikk ikke ustraffet hen: Legg ned sytøyet når du begynner å bli trøtt. Hvis ikke kan du ende opp med å f.eks sy på delene bak frem.

Resultatet av Doctor Who-maraton som varer til halv tre om natta. En skjørtdel med volangen frem, og en med vrangen ut.

Resultatet av Doctor Who-maraton som varer til halv tre om natta. En skjørtdel med volangen frem, og en med vrangen ut.

Ooops…

Et bukseeventyr (In progress)

23 Feb

image

Jeg har alltid ansett mønstrede stoffer som litt skumle. Matching av sømmer har virka som en fryktelig knotete øvelse, og tålmodighet har aldri vært min sterkeste side. Men hvor gøy er der vel å bare kjøre minste motstands vei hele tiden?

Dette prosjektet virka som en glimrende start for mønstermatching: stoffet er helt symmetrisk og buksemønsteret har få deler og stort sett rette linjer.

Det er grovt sett inspirert av seilerbuksa i Syboka (Melilot) i utformingen av beina, men bortsett fra det er den primært basert på erfaring og preferanser. Den har formet linning med beslag som stopper i midjen, usynlig glidelås i siden og bred oppbrett nederst.

Dessverre ble den ikke helt optimal over hoftene så den vil nok ikke bli mye brukt, men det er uansett ikke poenget: Se så fint linjene er matcha! Begge sidesømmene, innerbeinsømmene, til og med linninga. Jeg er fornøyd!

(Bare så det er sagt: Buksa er ikke ferdig, derav den rå kanten på toppen)

image

Fly fly

16 Feb

Jakten på den perfekte buksa er gjenopptatt. Stat tuned!

image

Oppslagsverk av ymse slag

Godt nyttår!

5 Jan

På nyttårsaften kom den årlige statisikkmailen fra WordPress. Jeg hadde strengt tatt ikke forventa noe som helst, har tross alt ikke hatt noen reell aktivitet på veldig lang tid. Imidlertidig har det vært en jevn strøm av besøkende her, noen dager godt over gjennomsnitt mange. Morsomt å se, og en fin motivasjon for å komme igang igjen.

 

Idag har jeg tatt et raid i tekstilhyllene og gjort en skikkelig opprydding. Fra en kaotisk haug av smått og stort ser det nå sånn ut:

Ryddig og fint!

Ryddig og fint! 

(beklager det gyselige mobilbildet, man tager hva man haver…)

Fordelen med å kjøpe sin første leilighet er at man også må kjøpe endel møbler. Nye møblene er gjerne pakka inn i papp, og papp er praktisk når man skal lage mange like små brett for å lage pene stoffbolter ala de man finner på stoffbutikker, bare i litt mer hendig format. Så idag har jeg kutta papp til den store gullmealjen, så heftig har det gått for seg at en av tapetknivene mine måtte bøte med livet. Etter kutting kom bretting, eller skal vi kanskje heller si rulling. Stoffet ble rulla på brettene, festa med strikk eller tråd, og samtlige fikk en tag med menge, kvalitet og i de tilfellene jeg hadde de opprinnelige kjøpetagene ble de klistra på litt stødigere kartong. UFOer og smårester fikk plass på en egen hylle.

Det er utrolig mye enklere å være kreativ når man i det minste kan se hva man har av materialer. Det er fortsatt mye rydding som gjenstår; strykeinnlegg, knapper, tråd, glidelåser, nåler, duppeditter og dingsedangser. Det vil nok ta sin tid å komme igjennom alt, men det er en start og gudene vet jeg savner å fullføre prosjekter.

Hei

27 Oct

image

Hei, jeg heter Hedda, og jeg er her fortsatt!

Det har skjedd innmari mye denne sommeren og høsten. Tida har rett og slett løpt fra meg, og det har ikke vært rom for hverken søm eller blogg.

Når jeg sier rom så mener jeg der helt bokstavelig. Har bodd perioder i flyttekasser, en lang stund i barndomshjemmet og nå en god periode i min helt egen leilighet uten allverdens av møblement.

Men nå begynner det å falle på plass. Har faktisk både skrivebord og spisebord, eller sybord og klippebord som jeg liker å se på det som. Gode forutsetninger for produksjon av syprosjekter, med andre ord.

Har mye på veg. Nevner i fleng:
- julebordkjole i 50tallsstil (har jeg nevnt hvor glad jeg er i jobben min? Julebord som temafest!)
- Nok er par jeans
- Nok en julekjole
- Opptil flere jakker

Men en ting av gangen. Jeg har returnert til Nord-Norge, vinteren er på god vei, jeg trenger flere luer, votter, skjerf og sokker så strikketøy er fremst på bordet. På bildet er mitt nåværende prosjekt, lua “Molly” i deilig sennepsgul merino.

Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes tekstiler under nåla, men alt til sin tid. Inntil videre er jeg bare inderlig glad for å være tilbake i skapende og bloggende modus.                                                                                                                            

På flyttefot

12 Jul

Hva får du når du kombinerer flytting til andre sida av landet med forberedelser til kostymert nerdetreff?

[Les mer...]

UFO!

19 May

UFO – UnFinished Objects. Kanskje ikke fagterminologi, men et opplest og definert begrep i den digitale syverden. Har du en symaskin er oddsene store for at du har en haug UFOer i syskapet. Min UFOhaug består bl.a av to kåper, tre bukser, en haug skjørt og et par korsetteksperiementer. Det fine med UFOhauger er at man har prosjekter tilgjengelig som bare krever litt arbeid før det er fullført. Trenger ikke forberede, klippe til, sy grunnsømmene, i det hele tatt en mulighet for å skvise inn litt kjapp tilfredsstillelse når sybehovet melder seg i en ellers kranglete hverdag. Idag har jeg funnet frem dette:

Skjørt. Nesten ferdig.

Skjørt. Nesten ferdig.

Dette var opprinnelig en kjole sydd i gave til en jeg feilberegna størrelsen til. Jeg tok den med hjem, klipte den i to for å lage et skjørt og en topp, la de på hylla og der ble det liggende i fem år… Idag beregner jeg ca en halvtime til å sy inn et strikk i livet – det lyse feltet som på bildet er brettet ut skal brettes inn og bli til løpegang, og vips har jeg et skjørt. Ikke nødvendigvis et veldig vakkert et, men et skjørt likevel.

Neste punkt på agendaen er litt mer tidkrevende. Et av mine første forsøk på å lage egne mønster, basert på grunnforminstruksjonene på leenas.com, var en rød satengkjole. Jeg fullførte den ikke, ihvertfall ikke til julebordet jeg hadde planer om å bruke den på, men nå skal jeg gi en en ny sjanse. Fire års ekstra sømerfaring bør gi bedre vilkår for denne runden enn den forrige.

Arbeidet som gjenstår:

  • Sprette av foret i overdelen
  • Sy inn et stabiliseringsbånd i livet for å forhindre “humpen” i livsømmen som vises på det første bildet
  • Sette i glidelås
  • Reinnsette foret og sikre det
  • Kante

Og dette er grunnen til at sirkelskjørtskolen har tatt tid – jeg har planer om å bruke denne som eksempel.

I mellomtida

21 Apr

Hverdag er noe herk, er det ikke? Det ligger en liten haug innlegg i backlogen min, bl.a del to av sirkelskjørtskolen, en gjennomgang av overdeler fra Gertie´s New Book, sammenligning av de to overdelgrunnformene, og mitt favorittprosjekt til nå.

Imorgen får jeg ut en eksamen, så de neste to ukene kan det bli stille her, inntil videre får dette være en forsmak på den sist nevnte posten: Mitt viktorianske korsett sydd fra SewCurvys TV110-kit.

TV110 - Viktoriansk Korsett

TV110 – Viktoriansk Korsett

Til sammenligning

8 Apr

Denne posten er for de aller mest sømnerdete.

Jeg har endelig kommet meg rundt å konstruere grunnmønster til overdel, og når det først skulle gjøres så gjorde jeg det skikkelig og. Jeg lagde både overdelen fra Syboka i tillegg til to forskjellige fra Winifred Aldrichs “Metric Pattern Cutting for Womens Wear”, Close- og Easy Fitting Bodice Block. Og gjett om det var greit å ha sistnevnte bok! La oss sammenligne:

Aldrich på toppen, Melilot neders

Aldrich på toppen, Melilot nederst

Her er det brukt to forskjellige tilnærminger til utforming. Grunnen til at jeg har sammenlignet akkurat disse er at de er nærmest hverandre i bevegelsesrom og dermed vil være nærmest hverandre i bruksområde. Melilots fremgangsmåte er for øvrig tilnærmet ord for ord identisk med Aldrichs grunnform til jakker, den eneste forskjellen er at hun har mindre bevegelsesrom. Det samme er tilfellet med skjørt-grunnformen.

Det mest synlige utslaget av de forskjellige tilnærmingene er ermehullet. La meg være helt klar på at jeg var nøye på å følge alle mål og utregninger, likevel ble ermehullet merkelig forma. Det var en utfordring å få en jevn bue, og jeg er usikker på om fronten og ryggen bør overlappe på den måten. I tillegg var instruksjonen på hvordan tegne innsnittene i livet ikke helt illustrerte, og jeg plagdes med å tyde dem.

Det kan godt være at det vil bli helt fint når det sys opp, det har jeg ikke prøvd enda, men foreløpig holder jeg en knapp på Aldrichs metode. Ved første øyekast er den mer teknisk, men i praksis er den faktisk både enklere og finere.